Hvorfor trekkes kostnadene fra avkastningen og ikke fra innskuddet?

Fordi det er slik løpende kostnader fungerer. En fonds TER og en prosentvis depotavgift beregnes av hele den forvaltede formuen, ikke av det nye innskuddet. De vokser i takt med porteføljen — og derfor er kostnadsgapet til slutt langt større enn summen av de betalte gebyrene.

Hvorfor er kostnadsgapet større enn de betalte gebyrene?

Hver enhet som betales som gebyr, kan ikke lenger gi avkastning. Kalkulatoren viser derfor differansen mellom de to sluttverdiene: de betalte gebyrene pluss avkastningen de ville ha gitt. Over 25 år er denne andre delen ofte større enn den første.

Hvilken avkastning bør jeg legge til grunn?

Vi gir deg bevisst ikke noe måltall. Brede aksjeindekser har historisk gitt rundt 5 til 8 prosent nominelt per år, med kraftige svingninger og lange nedgangsperioder. Regn gjennom flere scenarier — og husk at en konstant avkastning er en sterk forenkling.

Er skatt og inflasjon inkludert?

Nei. Alle beløp er nominelle og før skatt. Gevinstskatt, beskatning av fiktiv inntekt og kildeskatt reduserer resultatet ytterligere, det samme gjør inflasjonen: ved 2 prosent har en sluttverdi om 25 år omtrent 60 prosent av dagens kjøpekraft.

Hva regnes som årlig kostnad?

Alt som løpende belastes som en prosentandel av formuen: fondets eller ETF-ens TER, en prosentvis depot- eller plattformavgift og eventuelle gebyrer for diskresjonær formuesforvaltning. Faste ordregebyrer per utførelse av spareplanen hører ikke hjemme her — det er hva kalkulatoren for ETF-spareplan er til for.

Kalkulatorer

Kalkulator for rentes rente

Hva faste innskudd blir til over årene.

Rentesrente virker i begge retninger. Den samme mekanismen som over flere tiår gjør 250 i måneden til en portefølje med seks sifre, gjør også et gebyr på 0,8 % til et beløp med fem sifre. Denne kalkulatoren tegner begge kurvene side om side — med og uten kostnader — og fyller ut rommet mellom dem. Det rommet er hva porteføljen din faktisk koster.

Din plan

Månedlig rentesrente, innskudd gjøres ved utgangen av hver måned.

Startkapital

Månedlig innskudd

Forventet årlig avkastning6 %

Før kostnader. Brede aksjeindekser har gitt 5–8 % nominelt over lange perioder.

Tidshorisont25 år

Årlige kostnader0,8 %

Fondets TER pluss depotavgift eller plattformavgift, i prosentpoeng av avkastningen.

Valuta

Forutsetninger

Avkastningen forutsettes å være konstant. Virkelige markeder oppfører seg ikke slik, og rekkefølgen på gode og dårlige år endrer resultatet vesentlig.
Kostnadene trekkes fra som prosentpoeng av årsavkastningen og gjelder dermed hele saldoen, ikke bare nye innskudd.
Skatt på utdelinger, kursgevinster og fiktiv avkastning er ikke inkludert og reduserer resultatet ytterligere.
Inflasjon er ikke tatt med — alle beløp er nominelle, ikke i dagens kjøpekraft.
Tegningsgebyr, ordreprovisjon per handel og valutaeffekter er ikke inkludert.

Sluttverdi etter kostnader

186 183 €

Det som står igjen når de løpende kostnadene er trukket fra.

Totale innskudd: 85 000 €
Investeringsgevinst: 101 183 €

Uten kostnader

211 991 €

År: 25 år

Hva kostnadene tok

25 808 €

Differansen mellom resultatet uten kostnader og resultatet etter kostnader — inkludert avkastningen de fratrukne pengene ikke lenger kunne gi.

Andel av bruttoresultatet: 12,2 %

Vekst og kostnadsgapet

Uten kostnader
Kostnadsgap
Etter kostnader
Innskudd

Obs: Disse kalkulatorene er kun til informasjon og er ikke investeringsrådgivning. Innholdet på Brokaro er kun til informasjon og er ikke investeringsrådgivning, juridisk rådgivning eller skatterådgivning. All informasjon gis uten garanti; kun den aktuelle leverandørens egne opplysninger er avgjørende.

Slik beregnes dette

Modellen regner månedlig: saldoen forrentes med den effektive månedsrenten, og innskuddet legges til ved slutten av hver måned. Månedsrenten er den tolvte roten av årsrenten, ikke årsrenten delt på tolv, noe som ville talt rentesrente-effekten dobbelt innenfor året.

Formel

Sluttverdi = startkapital × (1 + i)^n + innskudd × ((1 + i)^n − 1) / i, der i = (1 + avkastning − kostnad)^(1/12) − 1 og n = måneder

Den andre kurven er samme plan med kostnadene satt til null. Det skraverte båndet mellom dem er kostnadsgapet: gebyrene som er betalt, pluss avkastningen disse pengene ikke lenger kunne gi. Vil du se hvordan dette tallet endrer seg hos en annen tilbyder, inneholder gebyrkalkulatoren de faktiske depotavgiftene.

En konstant avkastning er en beregningsmessig antagelse, ikke en prognose. Reelle markeder gir gode og dårlige år i tilfeldig rekkefølge, og for spareplaner endrer denne rekkefølgen resultatet merkbart.